Gå til hovedinnhold

Innlegg

Antidepressiva -den nye vitaminpillen?

Når det kommer til medisinering kan du på ingen måte sammenligne depresjon og kreft!!? Eller er eg den eineste som reagerer på det? Eg er sjokkert at ein engelsk, høyt ansett psykiater sitter og sammenligner medisinering av depresjon med fysiske sykdommer! Dette fikk eg med meg mens eg satt og såg på BBC og link til oppsummering av intervju med vedkommende kan du se her;  http://www.bbc.co.uk/programmes/articles/bQBKSv3ZQwmKxLkG5Qc1D4/should-we-worry-about-taking-antidepressants Eg syns det er stor grunn til bekymring over medisinering generelt i psykiatrien! Man kan ikke sette medisinering av kreftpasienter fysiske sykdommer og medisinering av de med depresjon opp mot hverandre. Ein pasient med fysisk sykdom som får medisiner kan være bokstavelig talt livreddende, sjøl om det fortsatt kan være mange vonde bivirkninger der også. Heldigvis er dette mye fokusert på og det er stadig framgang på mange områder. For mange med depresjon og psykiske lidelser er det det å bli hørt, forstått
Nylige innlegg

Jim Carrey sa;

Lett for han å si.. Han har alt det, han er rik, berømt og har nok penger til å gjøre som han vil.  Men om du tenker deg om så er det nettopp ein som han som kan si det for han er det og snakker garantert for mange andre i samme situasjon(eg har gjort litt resaearch).  Eg for min del kan bare snakke for meg som aldri kom så langt på karrierestigen. Først og fremst hadde ikke eg ein plan for livet mitt og dermed tok livet seg av meg mens eg prøver å finne ut hvem eg er  -er fortsatt ikke heilt sikker på det. Men eg begynner å nærme meg mer og mer. Det eg i alle fall ikke er er rik, berømt og i ein posisjon som lar meg gjøre som eg vil. I mange år har eg trodd at man må være rik for å være lykkelig, man må ha fine ting, stort hus, stort nettverk, være vellykket, berømt og kunne imponere folk for å ha et bra liv. Bare det å ha et talent er jo ikke bare lenger, du må prestere i noe eller så er du ikke ein ressurs og heilt ubetydelig. Heldigvis har eg alltid

Fun Fact!

Visste du at håkjerringa, haien som svømmer i norske farvanns mørkeste dyp har ein vannvittig(pun intended) levetid på intet mindre enn 270 og 510 år!? Det vil si at håkjerringa er det virveldyret som har lengst levetid i verden. (bilde; google) Det er ganske heftig kult! Opprinnelig kilde var på tv...  Men siden google er min beste venn har eg funnet ein link om tema om du vil lese mer om det ;) Værsågod , ta ein kikk!

Dagens oppskrift; blåbær og melk!

I dag har eg laget noe eg aldri har laget før. Det er ikke heilt usannsynlig at noen har laget det før meg, men oppskriften kom eg på heilt på egenhånd iallefall. Den er superenkel å lage, ellers kan eg love at eg ikke hadde gjort det. Matlaging er absolutt ikke noe eg syns er særlig gøy, det er ein nødvendighet -ikke minst fordi eg egentlig er gla i å spise mat, men så er også mat mitt dop. Eg trøstespiser når det blir litt mye følelser som eg helst vil glømme. Da blir man nødt til å være litt kreativ og lage det beste ut av det man har! Eg brukte den lille blenderen min som er så populær, der du mikser i flasken som du bare kan drikke rett av. Melk og blåbæris; -Du tar ca 7-8 dl melk (evt så mtye du ønsker) -Heller oppi så mange frosne blåbær som det er plass til -husk at du må ha litt å gå på på toppen når      blender, så ikke fyll til topps. -Miks dette sammen -Ha så oppi 1 lita SS vaniljesukker, evt 1 ts. -Ha også oppi ca 1 SS vanlig sukker (begge typer sukker komme

Eg er ikke dum altså, bare litt annerledes

Det er ein veldig vanlig ting å anta at mage av de som sliter psykisk, enten det er det eine eller det andre så er de litt mindre verdt, de er kanskje litt tilbakestående, de gjør ikke det som samfunnet vil og legger opp til at du skal gjøre.. Men gjør det meg dum? Nei, så absolutt ikke. Eg/me har ein verdifull livserfaring som mange andre ikke kommer til å oppleve i livet. Me har et annet syn på livet. Me gleder oss kanskje over ting som gjennomsnittet ikke ser vitsen med. For min del handler det om flere ting. Eg vil nyte de dagene eg har som er gode, de dagene ingen sier noe til meg som drar humøret mitt ned på sekunder. Eg har ikke hatt den typiske skolegangen som mange har hatt. Jo, eg gikk på barneskolen.. Pinte meg delvis gjennom den. Prøvde etter beste evne å holde på overlevelsesinstinktet mitt. Prøvde å tilpasse meg de eg var sammen med så ingen skulle se den virkelige meg. Den virkelige meg kom som regel fram hjemme under trygge omgivelser, men ikke eingang da k