Når det kommer til medisinering kan du på ingen måte sammenligne depresjon og kreft!!? Eller er eg den eineste som reagerer på det?
Eg er sjokkert at ein engelsk, høyt ansett psykiater sitter og sammenligner medisinering av depresjon med fysiske sykdommer!
Dette fikk eg med meg mens eg satt og såg på BBC og link til oppsummering av intervju med vedkommende kan du se her; http://www.bbc.co.uk/programmes/articles/bQBKSv3ZQwmKxLkG5Qc1D4/should-we-worry-about-taking-antidepressants
Eg syns det er stor grunn til bekymring over medisinering generelt i psykiatrien!
Man kan ikke sette medisinering av kreftpasienter fysiske sykdommer og medisinering av de med depresjon opp mot hverandre.
Ein pasient med fysisk sykdom som får medisiner kan være bokstavelig talt livreddende, sjøl om det fortsatt kan være mange vonde bivirkninger der også. Heldigvis er dette mye fokusert på og det er stadig framgang på mange områder.
For mange med depresjon og psykiske lidelser er det det å bli hørt, forstått og sett for den du er og ikke kritisert eller ikke sett ned på og mistenkeliggjort for å lure folk. Mental helse er fortsatt et veldig stort, ukjent område på mange måter.
For mange er depresjon knyttet til ein eller flere hendelser i livet. Om de hadde blitt tett fulgt opp med samtaleterapi og støtte er eg sikker på at mange hadde kommet seg fortere ut av depresjon og ikke minst unngått alle bivirkningene som i veldig mange tilfeller følger den type medisin.
At fordelene veier tyngre enn alle ulempene ved medisinering av antidepressiva er ein skremmende tanke fra psykiatere og de som måtte mene det av fagfolk. Har de sjøl noen gang tatt antidepressiva over tid?
Det sies at mange har god effekt av antidepressiva. Mange har også god effekt av placebo... Det eg(og eg er ikke den eneste) sier er at det å vite at man tar noe som man har blitt fortalt skal hjelpe og støtten samlet kan være grunne og ikke medisinen i seg sjøl som gjør at mange føler seg bedre.
Etter min mening -basert på egne opplevelser, andre sin historie, hva eg har sett og hørt av vitenskapelig forskning og hva psykologer, psykiatere og 'pasienter' sier så blir det utskrevet ALT for mange resepter på antidepressiva.
ALT for mange har alt for mange bivirkninger av det. Problemet oppstår på sitt verste når pasienten begynner å bli medisinert for sine bivirkninger istedet for å heller seponere på medisinen -spesielt når man er klar over bivirkningene.
De kan ikke fortrenge det så veldig mye lenger, det ødelegger så utrolig mange flere liv enn me er klar over.
At ein allmennlege kan skrive ut antidepressiva er ikke riktig, de har ikke rette bakgrunnen for å kunne gjøre det.
Men så syns eg generelt at det offentlige systemet tjener for mye på medisiner, svingdørpasienter og "effektivitet"..
I høst begynte eg hos ein psykolog.
Han er en ledende representant for det interpersonlige perspektivet innenfor psykoanalyse og dynamisk psykoterapi i Norge. Han har lenge vært tilknyttet Institutt for psykoterapi som lærer og som veileder. Han har arbeidet 20 år i offentleg psykisk helsevern og rundt 15 år i heltids privatpraksis. Han er ein med mye erfaring og hadde det ikke vært for mor hadde eg sikkert aldri fått time hos han.
Ein ting er sikkert -eg har fått mer forståelse og hjelp der på den korte tiden enn alle de timene eg har brukt hos andre psykologer og psykiatere til sammen opp igjennom årene.
For første gang føler eg at eg blir hørt og forstått for den eg er og ikke behandlet utifra hvilke diagnose eg har og hvilke medisin som funker best til hva...
Det er faktisk ikke snakk om det i det hele tatt, ikke på samme måte som før iallefall.
Det er noe eg så inderlig skulle ønske at så utrolig mange flere fikk oppleve! Hadde eg fått hjelp fra ein som han når eg først begynte å bli veldig deprimert hadde kanskje livet sett veldig annerledes ut.
Fortid er fortid, men noen ganger kan man ikke noe for å tenke tilbake og lure på hvordan ting hadde vært om systemet hadde fungert til fordel for pasienten og ikke til fordel for staten og meiningen til høyt utdanna men likevel noe uvitende fagfolk.. Uvitende i den forstand at de fleste har ikke opplevd på kroppen hva det vil si å ha ein psykisk lidelse, de har lest om det og studert det.
"problemet er at ingen er like, man kan ikke behandle alle pasienter likt.
Det er mange meininger om tema. Det er mange veier til rom også.. Mener ikke at medisinering aldri er noen løsning, eg mener at man må bli mye mer kritisk til å skrive ut resepter på medisiner, kanskje spesielt antidepressiva og/eller antipsykotika for den saks skyld. Eg gikk på antipsykotika i 2 år før eg i det heile tatt hadde psykose som diagnose. Men så var eg ikke psykotisk heller. Eg blei bare ikke hørt skikkelig.
Min meining som psykiatrisk pasient er etter min erfaring verdt ganske lite. Man er liksom litt gal, man er ikke ved sine fulle fem -så ikke hør på meg. Poengterer at dette er min erfaring.
Depresjon har mange opphav. Hvorfor er det ikke større fokus på samtale og om man ikke akkurat kutter det ut med fokusere mindre på medisinering?
Fant ein interessant artikkel ang antidepressiva og hvor stor effekt den egentlig har; https://www.nrk.no/livsstil/forskningsrapport_-_lykkepiller_-virker-ikke-mot-depresjon-1.13385537
Hva mener du?
Eg er sjokkert at ein engelsk, høyt ansett psykiater sitter og sammenligner medisinering av depresjon med fysiske sykdommer!
Dette fikk eg med meg mens eg satt og såg på BBC og link til oppsummering av intervju med vedkommende kan du se her; http://www.bbc.co.uk/programmes/articles/bQBKSv3ZQwmKxLkG5Qc1D4/should-we-worry-about-taking-antidepressants
Eg syns det er stor grunn til bekymring over medisinering generelt i psykiatrien!
Man kan ikke sette medisinering av kreftpasienter fysiske sykdommer og medisinering av de med depresjon opp mot hverandre.
Ein pasient med fysisk sykdom som får medisiner kan være bokstavelig talt livreddende, sjøl om det fortsatt kan være mange vonde bivirkninger der også. Heldigvis er dette mye fokusert på og det er stadig framgang på mange områder.
For mange med depresjon og psykiske lidelser er det det å bli hørt, forstått og sett for den du er og ikke kritisert eller ikke sett ned på og mistenkeliggjort for å lure folk. Mental helse er fortsatt et veldig stort, ukjent område på mange måter.
For mange er depresjon knyttet til ein eller flere hendelser i livet. Om de hadde blitt tett fulgt opp med samtaleterapi og støtte er eg sikker på at mange hadde kommet seg fortere ut av depresjon og ikke minst unngått alle bivirkningene som i veldig mange tilfeller følger den type medisin.
At fordelene veier tyngre enn alle ulempene ved medisinering av antidepressiva er ein skremmende tanke fra psykiatere og de som måtte mene det av fagfolk. Har de sjøl noen gang tatt antidepressiva over tid?
Det sies at mange har god effekt av antidepressiva. Mange har også god effekt av placebo... Det eg(og eg er ikke den eneste) sier er at det å vite at man tar noe som man har blitt fortalt skal hjelpe og støtten samlet kan være grunne og ikke medisinen i seg sjøl som gjør at mange føler seg bedre.
Etter min mening -basert på egne opplevelser, andre sin historie, hva eg har sett og hørt av vitenskapelig forskning og hva psykologer, psykiatere og 'pasienter' sier så blir det utskrevet ALT for mange resepter på antidepressiva.
ALT for mange har alt for mange bivirkninger av det. Problemet oppstår på sitt verste når pasienten begynner å bli medisinert for sine bivirkninger istedet for å heller seponere på medisinen -spesielt når man er klar over bivirkningene.
De kan ikke fortrenge det så veldig mye lenger, det ødelegger så utrolig mange flere liv enn me er klar over.
At ein allmennlege kan skrive ut antidepressiva er ikke riktig, de har ikke rette bakgrunnen for å kunne gjøre det.
Men så syns eg generelt at det offentlige systemet tjener for mye på medisiner, svingdørpasienter og "effektivitet"..
I høst begynte eg hos ein psykolog.
Han er en ledende representant for det interpersonlige perspektivet innenfor psykoanalyse og dynamisk psykoterapi i Norge. Han har lenge vært tilknyttet Institutt for psykoterapi som lærer og som veileder. Han har arbeidet 20 år i offentleg psykisk helsevern og rundt 15 år i heltids privatpraksis. Han er ein med mye erfaring og hadde det ikke vært for mor hadde eg sikkert aldri fått time hos han.
Ein ting er sikkert -eg har fått mer forståelse og hjelp der på den korte tiden enn alle de timene eg har brukt hos andre psykologer og psykiatere til sammen opp igjennom årene.
For første gang føler eg at eg blir hørt og forstått for den eg er og ikke behandlet utifra hvilke diagnose eg har og hvilke medisin som funker best til hva...
Det er faktisk ikke snakk om det i det hele tatt, ikke på samme måte som før iallefall.
Det er noe eg så inderlig skulle ønske at så utrolig mange flere fikk oppleve! Hadde eg fått hjelp fra ein som han når eg først begynte å bli veldig deprimert hadde kanskje livet sett veldig annerledes ut.
Fortid er fortid, men noen ganger kan man ikke noe for å tenke tilbake og lure på hvordan ting hadde vært om systemet hadde fungert til fordel for pasienten og ikke til fordel for staten og meiningen til høyt utdanna men likevel noe uvitende fagfolk.. Uvitende i den forstand at de fleste har ikke opplevd på kroppen hva det vil si å ha ein psykisk lidelse, de har lest om det og studert det.
"problemet er at ingen er like, man kan ikke behandle alle pasienter likt.
Det er mange meininger om tema. Det er mange veier til rom også.. Mener ikke at medisinering aldri er noen løsning, eg mener at man må bli mye mer kritisk til å skrive ut resepter på medisiner, kanskje spesielt antidepressiva og/eller antipsykotika for den saks skyld. Eg gikk på antipsykotika i 2 år før eg i det heile tatt hadde psykose som diagnose. Men så var eg ikke psykotisk heller. Eg blei bare ikke hørt skikkelig.
Min meining som psykiatrisk pasient er etter min erfaring verdt ganske lite. Man er liksom litt gal, man er ikke ved sine fulle fem -så ikke hør på meg. Poengterer at dette er min erfaring.
Depresjon har mange opphav. Hvorfor er det ikke større fokus på samtale og om man ikke akkurat kutter det ut med fokusere mindre på medisinering?
Fant ein interessant artikkel ang antidepressiva og hvor stor effekt den egentlig har; https://www.nrk.no/livsstil/forskningsrapport_-_lykkepiller_-virker-ikke-mot-depresjon-1.13385537
Hva mener du?
Kommentarer